Tiden flyr jaggu fort. Og plutselig er vi i vinterens oppløpsperiode.
Så det er vel på tide å introdusere min nyeste BFF, Tunevannets Best.

Best kom til oss 23 desember og skled rett inn i gjengen. Hun er akkurat hva jeg ønsker meg i en BC, og selv om det ikke var helt planen å skaffe valp før utover 2016 er jeg veldig glad for at akkurat denne tuppa kom inn i livet mitt.
Vi har begynt trene lydighet, og gleder oss til å begynne å legge spor.
Sau skal vi også prøve oss på etterhvert. Noe som blir veldig spennende, siden det er noe jeg aldri har prøvd meg på. Men mamma Izi har gjort en fantastisk jobb både på sau og i bruks, så om det går til dundas, kan vi nok skylde på føreren og ikke hunden 😉

Camaro har fått påvist spondylose i mellom L7 og S1, samt slitasjegikt i begge hofter. Sp det spørs hvordan vår kommende elite-sesong blir. Har bestemt meg for å legge ned litt av kravene til presisjon og heller trene på gjennomføring. Dette blir mest sannsynlig Camaros siste LP-sesong. Vemodig er det uten tvil. Og noe jeg prøver å ikke tenke for mye på.
Så sett er det også godt å ha arvtageren i huset.

Planen er å starte LP sesongen 1 mai i Moss. Så får vi se hvor klare vi blir. Må ta hensyn til kroppen til Camaro. Merker at hun blir stiv etter mye belønning med ball, og mye øvelser med fart. Men vi tar det som det kommer. Og vi (jeg) må ta det som erfaring.

At Camaro gjør sitt ytterste uansett er ingen tvil!