Som jeg skrev før sesongstart, er ikke kroppen til Camaro helt bra lenger. Men når man har vært en aktiv hund i så mange år som henne, er det ikke rart.
Vi prøvde oss 1. mai i Moss i FCI3. en det gikk rett til dundas. Jeg hadde hodet alle andre steder, og vi har bare ikke fått trent nok. Så det avbrøt vi glatt. Men, de nye fellesøvelsene gikk strålende for gamla…. om ikke annet 😉
Det gikk ikke lange tiden før jeg innså at jeg måtte sette ned forventningene ganske mye for denne sesongen. Kroppen til Camaro tåler ikke å trene mer enn at par ganger i uka i tillegg til konkurranser, så å lære inn FCI3 og pirke det til ønsket nivå går bare ikke.
Jeg tok en sjefs avgjørelse; vi satser kun i Sverige i år. De har beholdt det gamle Eliteprogrammet og det er litt snillere treningsmessig for en gammel kropp. Og antagelig blir dette vår siste sesong i LP-ringene.
Og etter den avgjørelsen har det gått ganske bra. 🙂

Vi tok oss en kveldstur til Åmål den 01.07.2016. Jeg, Camaro og lille Best. Kvelden endte i en 2. plass i klassen. ETT poeng fra førstepremie. Med null på apportdirigeringen! 255 poeng. Jeg kunne (nesten) ikke vært mer fornøyd. Et bevis for meg at gamla har nivået, og at selv med mindre trening kan hun prestere godt. Hyggelig selskap fikk jeg av de andre i Eliteklassen der borte også, så det var ikke så værst å være “lonesome rider” fra Norge.

Vi tok også en tur til Ed 16.07.2016. Der gikk Camaro helt i lås. Og for de som kjenner oss, vet at da faller alt fra hverandre og vi endte nederst av de nederste på resultatlista med 4 nuller. Det startet med at hun lette etter apporter når hun skulle ut til ruta, så vi fikk null der. Da ville hun ikke engang ut til kjegla på apportdirigeringen. Så feilet jeg med å kaste metallapporten så skjeivt at hun løp utenom på vei UT for å hente den. (Jeg er elendig til å kaste ting). Og da var hun så stressa når vi kom til neseprøva, at hun bare spola ut og henta den første og beste. Redda oss inn til avstandskommanderingen.. men det var det stevnet….

Det ble en ny tur til Åmål 05.08.2016. På veien bort låste kjeven og nakken min seg litt. Tok det som starten på en migrene og kjørte videre. Mens jeg masserte meg sev. Hedigvis slapp dette litt og vi (jeg, Camaro og Best) kom til Åmål. Må innrømme at det er veldig koselig der. Jeg trakk start nr 4 og fikk se et par virkelig flotte konkurrenter før det var vår tur. Da begynte ryggen min å være litt kranglete, så jeg var mer vinglete på fvf enn jeg pleier. På utsendingen på ruta, la Camaro seg ved kjegla. Men spurta flott i ruta. Ellers gikk alt greit. På apportdirigeringen, låste hun seg på den midterste apporten, når jeg korrigerte låste hun seg på ruta, så da 0 et faktum. Men det var eneste nullen vi fikk. Vi endte på en 3. plass i klassen. 2 premiering med 241 poeng. Med andre ord, hadde vi fått til apporten hadde vi vært på førstepremiering. Fantastisk morro at gamla funker så bra som hun gjør. <3

Jeg havna på sykehuset når jeg kom meg hjem. Men jeg må si meg så fornøyd med Camaro. Enda så dårlig som jeg var og det var min feil at hun gjorde feil på aportdirigeringen… men hun jobbet på. <3 Nå er jeg hjemme igjen. Håper at det ikke tar mange dagene før vi kan trene igjen. Og jeg gleder meg sånn til neste konkurranse! Dette var det siste sesongen vår skulle handle om. Å ha det gøy og kjenne på samarbeid. Og det må jeg jammen si hun fikser bra. <3<3