I vinter vant Akeelah og Kipawa tittelen Norges Dyrehelter 2018, for sitt arbeid som bloddonorer. Jentene er flinke donorer, de tappes våkne og synes det går helt fint. Det som er mest stas er selvsagt boksematen de får etterpå, den er høyt verdsatt av jentene smiley
Det har blitt noen intervjuer i kjølvannet og fine premier fikk vi også. Ekstra morro var det at vi ble spurt om å stille opp i konkurransen, det var ikke noe vi hadde tenkt på selv. Når vi vant ukesfinalen ble vi overrasket og glade… og glemte egentlig hele kåringen. Så når jeg ble lurt på jobb i den tro at jeg skulle stille i et lite intervju med et blad ang ukesfinalen, ble jeg mildt sagt overrasket når venner, kollegaer, Jesper Pus og presse overrasket oss når jeg, Akeelah og Kipawa kom inn dørene. Det å vinne hele kåringern var en så stor opptur at jeg ble helt satt ut.
Og er det ennå. De lurte meg godt.

Stas er det å få en sånn pris, for vi ser på det som en selvfølge å stille opp. Dette har nok bidratt til at flere har fått opp øynene for at hunder (og katter) kan donere blod de også.

Så har du en hund som er fra Norden (ikke ferierer utenfor), Veier over 26 kg, er snill og trygg, ikke har fått blod eller vært syk før… ta kontakt med ditt dyrehospital. Kanskje trenger de nettopp dere.

Jeg har fått noen spørsmål om hvorfor jeg stiller opp med mine hunder. Og jeg mistet en hund som gikk i anemisk sjokk i armene mine for noen år siden. Vi var hos veterinær og mannen var på vei hjem for å hente hunder til blodoverføring. Jeg unner ingen den opplevelsen. Det er uvisst om hun ville overlevd, obduksjonen viste at hun hadde kreft med spredning til flere vitale organer. Men kanskje kunne vi fått tatt farvel på et annet vis enn det vi opplevde.

Takk for at jentene vant dette året. Jeg synes de fortjener all eder og ære. Jeg er nemlig veldig stolt av jentene. smiley

Foto: Jarl M andersen (Ute i snø). Resten: Ole Alexander Lund, Agria, og meg selv